Hypertensjon, eller høyt blodtrykk, defineres som et vedvarende forhøyet trykk i blodårene. Normalt blodtrykk ligger under 120/80 mmHg, mens høyt blodtrykk diagnostiseres ved verdier over 140/90 mmHg. Blodtrykket måles i millimeter kvikksølv (mmHg), hvor det øverste tallet representerer det systoliske trykket og det nederste det diastoliske trykket under hjertets hvilefase.
Høyt blodtrykk kan ha mange årsaker, inkludert arvelighet, overvekt, høyt saltinntak og stress. Andre risikofaktorer omfatter røyking, fysisk inaktivitet, høy alder og diabetes. I mange tilfeller er årsaken ukjent, og dette kalles primær hypertensjon. Sekundær hypertensjon skyldes spesifikke medisinske tilstander som nyresykdommer eller hormonelle forstyrrelser.
Ubehandlet høyt blodtrykk kan føre til alvorlige komplikasjoner som hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertesvikt. Tilstanden skader gradvis blodårene og belaster hjertet, nyrene og andre organer. Hypertensjon kalles ofte "den stille draperen" fordi den sjelden gir symptomer før alvorlige skader har oppstått, noe som understreker viktigheten av tidlig oppdagelse.
Regelmessig blodtrykksmåling er avgjørende for å oppdage og følge opp hypertensjon. Målinger bør gjøres både hjemme og hos helsepersonell. God oppfølging sikrer optimal behandling og reduserer risikoen for komplikasjoner betydelig.
ACE-hemmere blokkerer enzymet angiotensinkonvertase, som bidrar til å regulere blodtrykket. Dette fører til utvidelse av blodårene og redusert væskeretensjon, noe som senker blodtrykket effektivt. Medikamentene beskytter også hjerte og nyrer mot skader forårsaket av høyt blodtrykk.
I Norge finnes flere godkjente ACE-hemmere som er effektive i behandling av hypertensjon:
Alle disse medikamentene krever resept og må brukes under medisinsk oppfølging for optimal effekt og sikkerhet.
Den mest karakteristiske bivirkningen av ACE-hemmere er tørr hoste, som rammer cirka 10-15% av brukerne. Andre bivirkninger kan inkludere svimmelhet, hodepine og forhøyet kalium i blodet. ACE-hemmere bør ikke brukes under graviditet, ved alvorlig nyresvikt eller tidligere angioødem. Regelmessig kontroll av nyrefunksjon og elektrolytter anbefales.
ARB-medisiner blokkerer direkte angiotensin II-reseptorene i blodårene, som forhindrer blodtrykksøkning. Til forskjell fra ACE-hemmere som hemmer produksjonen av angiotensin II, blokkerer ARB virkningen av hormonet direkte. Dette gir færre bivirkninger, spesielt tørrhoste som er vanlig ved ACE-hemmer-behandling. ARB-preparater gir stabil blodtrykksregulering med god pasienttolerans.
De mest anvendte ARB-medikamentene på det norske markedet inkluderer flere effektive alternativer:
Disse preparatene finnes både som enkeltpreparater og i kombinasjon med diuretika for økt effekt ved behov.
ARB-medisiner har færre bivirkninger enn mange andre blodtrykksmedisineter. Hovedfordelene inkluderer ingen tørrhoste og god langtidstoleranse. Mulige bivirkninger kan være svimmelhet, hodepine og i sjeldne tilfeller økt kaliuminnhold i blodet. De fleste pasienter tolererer ARB-behandling meget godt.
ARB anbefales spesielt til pasienter som utvikler tørrhoste av ACE-hemmere, diabetikere med nyreproblemer, og pasienter med hjertesvikt. ARB er også et godt alternativ for eldre pasienter som trenger mild og effektiv blodtrykksbehandling.
Kalsiumkanalblokkere hindrer kalsium fra å trenge inn i muskelcellene i blodårveggene. Dette fører til at blodårene utvider seg og motstanden i sirkulasjonssystemet reduseres. Resultatet er lavere blodtrykk og bedre blodgjennomstrømning til hjerte og organer. Medikamentene virker direkte på blodårene uten å påvirke hjerterytmen betydelig.
De vanligste kalsiumkanalblokkerene som forskrives i Norge inkluderer:
Disse finnes som enkeltpreparater eller i kombinasjon med ACE-hemmere eller diuretika for optimalisert behandling.
Kalsiumkanalblokkere anbefales særlig til eldre pasienter over 55 år, personer med isolert systolisk hypertensjon, og pasienter med samtidig angina pectoris. De er også godt egnet for diabetikere og pasienter som ikke tolererer andre blodtrykksmedisiner godt.
Vanlige bivirkninger inkluderer hevelse av ankler og føtter, rødme i ansiktet, og hodepine. Noen pasienter opplever svimmelhet, spesielt ved oppstart av behandlingen. Tannkjøttproblemer kan forekomme sjeldent. De fleste bivirkninger er milde og avtar ofte etter noen ukers behandling.
Diuretika, også kalt vanndrivere, er en viktig legemiddelgruppe for behandling av høyt blodtrykk. Tiazid og tiazidlignende diuretika er de mest brukte typene i Norge. Disse medisinene virker ved å hjelpe nyrene med å skille ut overflødig salt og vann fra kroppen, noe som reduserer blodvolumet og dermed blodtrykket. De regnes som førstehåndsvalg ved mild til moderat hypertensjon og har godt dokumentert effekt på kardiovaskulære hendelser.
Hydrochlorothiazid (HCTZ) og Indapamid er to hovedtyper diuretika tilgjengelig som monoterapi i Norge. HCTZ er det mest brukte og kommer i doser på 12,5-25 mg daglig. Indapamid regnes som mer potent og har lengre virkningstid. Begge preparater er effektive for blodtrykksreduksjon og kan brukes alene ved lettere former for høyt blodtrykk, særlig hos eldre pasienter.
Det norske legemiddelmarkedet tilbyr flere kombinasjonspreparater som inneholder diuretika sammen med andre blodtrykksmedisiner. Vanlige kombinasjoner inkluderer ACE-hemmere eller ARB med HCTZ, samt kalsiumantagonister kombinert med diuretika. Eksempler på tilgjengelige preparater er Atacand Plus, Cozaar Comp og Noliprel. Disse kombinasjonene finnes i ulike styrker for å tilpasse behandlingen til den enkelte pasients behov og respons.
Kombinasjonsbehandling gir ofte bedre blodtrykkskontroll enn monoterapi. Fordeler inkluderer redusert bivirkningsrisiko, bedre etterlevelse og mulighet for lavere doser av hver enkelt komponent. Dette gir mer effektiv behandling med færre tabletter daglig.
Et sunt kosthold med redusert saltinntak er grunnleggende for blodtrykkskontroll. Begrens daglig saltinntak til under 5 gram, unngå prosessert mat og velg ferske ingredienser. Øk inntaket av frukt, grønnsaker og fisk. DASH-dietten anbefales spesielt for personer med høyt blodtrykk og har vist god effekt på blodtrykksreduksjon.
Regelmessig fysisk aktivitet senker blodtrykket betydelig. Anbefalt er minst 150 minutter moderat aktivitet ukentlig, som rask gange eller sykling. Vektreduksjon på 5-10 kg kan redusere blodtrykket med 5-20 mmHg. Kombinasjonen av økt aktivitet og vekttap gir best effekt.
Røykeslutt er avgjørende for kardiovaskulær helse og forsterker effekten av blodtrykksbehandling. Begrens alkoholinntak til maksimalt 1-2 enheter daglig for menn og 1 enhet for kvinner. Overdreven alkoholbruk kan motvirke blodtrykksmedisiner.
Kontakt lege ved blodtrykk over 180/110 mmHg, vedvarende bivirkninger eller dårlig blodtrykkskontroll. Apoteket kan veilede om riktig bruk av medisiner, interaksjoner og hjelpemidler som blodtrykksmålere. Regelmessige kontroller hos lege anbefales, vanligvis hver 3-6 måned ved stabil behandling.
Ta medisinen på samme tidspunkt hver dag, helst om morgenen. Ikke stopp brått med medisinen uten legens godkjenning. Ved glemt dose:
