Høyt blodtrykk defineres som verdier over 140/90 mmHg, mens normalt blodtrykk er under 120/80 mmHg. Ubehandlet hypertensjon øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag og nyresvikt betydelig. Regelmessig blodtrykksmåling er viktig siden tilstanden ofte er symptomfri. Risikofaktorer inkluderer alder, overvekt, røyking, stress og genetiske faktorer. Tidlig oppdagelse og behandling kan forebygge alvorlige komplikasjoner og redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer.
Det finnes flere effektive medikamentgrupper mot høyt blodtrykk i Norge. ACE-hemmere som enalapril, lisinopril og ramipril reduserer produksjonen av angiotensin II. Angiotensin II-reseptorblokkere inkluderer losartan, valsartan og candesartan som blokkerer hormonets virkning. Betablokkere som metoprolol, atenolol og bisoprolol senker hjertefrekvensen. Kalsiumkanalblokkere som amlodipin og felodipin avslapper blodkarene. Diuretika som hydrokloriazid og furosemid øker urinproduksjonen og reduserer væskebelastningen på hjertet.
Livsstilsendringer spiller en avgjørende rolle i behandlingen av høyt blodtrykk:
Klassiske symptomer på hjerteinfarkt inkluderer intens brystsmerter som kan stråle til arm, kjeve eller rygg, kortpustethet, kvalme og kaldsvette. Stabil angina oppstår ved anstrengelse og forsvinner med hvile, mens ustabil angina kan komme i hvile og er mer alvorlig. Ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjerteinfarkt eller ved plutselig oppståtte, intense brystsmerter som ikke går over. Tid er kritisk - jo raskere behandling, desto bedre prognose for hjertets funksjon.
Forebyggende medisiner spiller en avgjørende rolle i å redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer. Acetylsalisylsyre, som finnes i preparater som Albyl-E og Dispril, bidrar til å forebygge blodpropp ved å hemme blodplatenes sammenklumping. Statiner som simvastatin, atorvastatin og rosuvastatin senker kolesterolnivået og stabiliserer åreforkalkning. Betablokkere er spesielt viktige for hjertepasienter da de reduserer hjertets arbeidsbelastning og beskytter mot farlige rytmeforstyrrelser. Blodfortynnende medisiner som klopidogrel og andre antitrombotiske preparater er essensielle for å opprettholde god blodgjennomstrømning og forebygge alvorlige kardiovaskulære hendelser.
Hjerterehabiliteringen er fundamental for å gjenvinne funksjonsevne og livskvalitet etter hjertesykdom. Strukturerte rehabiliteringsprogrammer inkluderer fysisk trening, kostråd og psykologisk støtte som betydelig forbedrer prognosen. Regelmessige kontroller hos fastlege eller kardiolog sikrer optimal medikamentjustering og tidlig oppdagelse av komplikasjoner. Gradvis tilbakevending til normalt aktivitetsnivå, tilpasset individuell kapasitet og sykdomsgrad, er avgjørende for å oppnå best mulig funksjonsnivå og forebygge nye hjertehendelser.
Hjerterytmeforstyrrelser omfatter et bredt spekter av tilstander som påvirker hjertets elektriske system. Atrieflimmer og atrieflutter er de vanligste supraventrikulære arytmiene, karakterisert ved uregelmessig eller hurtig hjerterytme fra forkamrene. Ventrikulære arytmier oppstår i hjertets hovedkamre og kan være livstruende. Bradykardi beskriver unormalt langsom hjerterytme, mens takykardi refererer til unormalt rask puls, begge kan kreve medisinsk behandling avhengig av symptomer og underliggende årsaker.
Antiarytmika som amiodaron, flekainid og sotalol brukes for å gjenopprette og opprettholde normal hjerterytme. Ved atrieflimmer er antikoagulantia essensielt for å forebygge hjerneslag, med valg mellom:
Medisinvalget individualiseres basert på arytmitype, blødningsrisiko og pasientens øvrige helsetilstand.
Hjertesvikt oppstår når hjertet ikke klarer å pumpe blod effektivt nok til å dekke kroppens behov. De vanligste symptomene inkluderer pustebesvær ved anstrengelse eller i hvile, vedvarende tretthet og væskeophopning i ben, ankler eller mage. Årsaker til hjertesvikt kan være hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, hjerteklaffefeil eller hjerterytmeforstyrrelser. Tidlig diagnose er avgjørende for å kunne starte riktig behandling og bremse sykdommens utvikling.
Behandling av hjertesvikt består av flere medikamentgrupper som arbeider sammen for å redusere symptomer og forbedre leveutsiktene. ACE-hemmere og ARB-preparater utvider blodkarene og reduserer hjertets arbeidsbelastning. Betablokkere som er spesielt utviklet for hjertesvikt beskytter hjertet mot stress. Diuretika, også kalt vanntabletter, hjelper kroppen med å kvitte seg med overflødig væske. Moderne medisiner som sacubitril/valsartan kombinerer flere virkningsmekanismer og har vist svært gode resultater ved hjertesvikt.
Blodpropper kan ha både arvelige og ervervede årsaker. Arvelige faktorer inkluderer genetiske tilstander som påvirker blodets koagulering. Ervervede risikofaktorer omfatter:
Symptomer på dyp venetrombose inkluderer hevelse, smerte og rødme i ben, mens lungeemboli kan gi brystsmerter, plutselig pustebesvær og hoste.
Warfarin har lenge vært standardbehandling og krever regelmessig INR-kontroll for å sikre riktig dosering. De nye orale antikoagulantia (NOAK) som rivaroksaban, apixaban og dabigatran tilbyr enklere behandling uten behov for hyppige blodprøver. Lavmolekylært heparin brukes ofte ved korttidsbehandling eller når rask virkning er nødvendig. Acetylsalisylsyre i lave doser brukes som forebyggende behandling hos pasienter med moderat risiko for blodpropp, spesielt etter hjerte- og karsykdommer.
