Diabetes mellitus er en kronisk stoffskiftesykdom som påvirker kroppens evne til å regulere blodsukkernivået. Sykdommen oppstår når bukspyttkjertelen ikke produserer nok insulin, eller når kroppen ikke kan bruke insulinet effektivt. Dette fører til forhøyet blodsukkernivå som over tid kan gi alvorlige komplikasjoner.
Type 1 diabetes er en autoimmun sykdom hvor kroppens immunsystem angriper og ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Denne typen diabetes utvikler seg vanligvis i barn- eller ungdomsalder og krever livslang insulinbehandling. Årsaken er ikke fullt ut kjent, men både genetiske faktorer og miljøpåvirkninger spiller en rolle.
Type 2 diabetes er den vanligste formen og utvikles gradvis over tid. Risikofaktorer inkluderer overvekt, fysisk inaktivitet, høy alder, arvelige faktorer og visse etniske bakgrunner. Ved type 2 diabetes produserer kroppen fortsatt insulin, men cellene blir mindre følsomme for hormonet.
Svangerskapsdiabetes oppstår under graviditet og forsvinner vanligvis etter fødselen, men øker risikoen for å utvikle type 2 diabetes senere.
Viktige symptomer å være oppmerksom på:
Regelmessig blodsukkerkontroll er avgjørende for god diabetesbehandling. Selvmåling av blodsukker gir verdifull informasjon om hvordan mat, fysisk aktivitet, medisiner og stress påvirker blodsukkernivået. Dette gjør det mulig å justere behandlingen for optimal glukosekontroll og forebygge komplikasjoner.
I Norge er det tilgjengelig mange typer glukosemålere fra anerkjente merker som Accu-Chek, Contour, OneTouch og FreeStyle. Disse målerne krever teststrimler og lancetter for blodprøvetaking. Det er viktig å velge et system som er enkelt å bruke og som gir nøyaktige resultater. Mange glukosemålere har også minnefunksjoner for å lagre målinger over tid.
HbA1c-verdien viser gjennomsnittlig blodsukkernivå over de siste 2-3 månedene og tas vanligvis av helsepersonell hver tredje måned. Målverdien for de fleste diabetikere er under 7%.
CGM-systemer gir kontinuerlig overvåkning av vevssukker og viser trender i blodsukkerutvikling. Disse systemene reduserer behovet for fingerprikksmålinger betydelig og gir alarmer ved høye eller lave verdier.
Normale blodsukkerverdier for friske personer er 4-6 mmol/L på fastende og under 7,8 mmol/L to timer etter måltid. For diabetikere tilpasses målområdene individuelt i samråd med behandlende lege.
Insulin blir nødvendig når kroppens egen insulinproduksjon ikke lenger er tilstrekkelig til å opprettholde normal blodsukker. Dette gjelder alle med type 1 diabetes og mange med type 2 diabetes som har hatt sykdommen over tid. Målet med insulinbehandling er å etterligne kroppens naturlige insulinproduksjon så godt som mulig.
Moderne insulinpenner gjør injeksjonene enkle og nøyaktige. Tynne nåler og forferdig insulin i patroner gjør behandlingen praktisk og diskret. Gjenbrukbare penner brukes med utskiftbare patroner, mens engangspenne kastes etter bruk.
Uåpnet insulin oppbevares i kjøleskap mellom 2-8°C. Insulin i bruk kan oppbevares ved romtemperatur i maksimalt 4-6 uker avhengig av type. Frys aldri insulin, og beskytt mot direkte sollys og varme.
Tablettbehandling er ofte første behandlingsvalg ved type 2 diabetes når livsstilsendringer ikke er tilstrekkelige. Medikamentene virker på forskjellige måter for å senke blodsukkeret og kan kombineres for optimal effekt.
Metformin er det mest brukte diabetesmedikamentet og anbefales som førstevalg ved type 2 diabetes. Det reduserer glukoseproduksjonen i leveren og forbedrer kroppens insulinfølsomhet. Metformin har gunstige effekter på vekt og hjerte-kar-systemet.
Kombinasjonsmedisiner som inneholder flere virkestoffer i én tablett kan forenkle behandlingen og forbedre etterlevelsen.
Akutte diabeteskomplikasjoner krever rask handling og kan være livstruende. Hypoglykemi oppstår når blodsukkeret faller for lavt, vanligvis under 4 mmol/L. Symptomer inkluderer svette, skjelving, forvirring og i verste fall bevisstløshet. Ha alltid raskt virkende karbohydrater tilgjengelig som dextrose tabletter eller glukosegel.
Diabetisk ketoacidose (DKA) er en alvorlig tilstand som hovedsakelig rammer personer med type 1-diabetes. Dette skjer når kroppen begynner å bryte ned fett for energi på grunn av insulinmangel. Symptomer inkluderer kvalme, oppkast, magesmerter og en karakteristisk fruktaktig ånde. Ved mistanke om DKA, kontakt legevakt eller ring 113 umiddelbart.
Langvarig høyt blodsukker kan føre til alvorlige komplikasjoner som påvirker hele kroppen. Diabetisk neuropati skader nervene og kan gi smerter, nummenhet eller brennende følelse, spesielt i føtter og hender. Dette øker risikoen for sår og infeksjoner som kan være vanskelige å oppdage.
Diabetisk nefropati påvirker nyrene og kan over tid føre til nyresvikt. Regelmessige urinprøver og blodprøver er viktige for tidlig oppdagelse. Diabetisk retinopati skader blodårene i øynene og er en av hovedårsakene til blindhet. Årlige øyeundersøkelser hos øyelege er avgjørende for forebygging og tidlig behandling.
Diabetes øker risikoen for hjerte- og karsykdommer betydelig. Høyt blodsukker skader blodårene og kan føre til aterosklerose, hjerteinfarkt og hjerneslag. God kontroll av blodtrykk, kolesterol og blodsukker er essensielt. Regelmessig bruk av blodtrykksmålere hjemme kan være et verdifullt verktøy for å overvåke hjerte-kar-helsen.
Sår hos diabetikere kan være spesielt problematiske på grunn av dårligere sirkulasjon og redusert evne til å bekjempe infeksjoner. Selv små kutt eller skrubbsår krever ekstra oppmerksomhet. Rens såret forsiktig med saltvann, påfør antiseptisk salve og dekk til med sterile bandasjer.
Riktig fotpleie er kritisk for diabetikere. Spesialdesignede fuktighetskrem for diabetisk hud, antifungal behandling og beskyttende sokker kan forhindre problemer. For sårstell anbefales sterile kompress, medisinsk tape, antiseptiske løsninger og spesielle bandasjer som fremmer healing. Inspicer føttene daglig og kontakt helsepersonell ved tegn til infeksjon eller dårlig helende sår.
Et balansert kosthold er grunnsteinen i diabetesbehandling. Karbohydrattelling hjelper med å planlegge måltider og beregne riktig insulindose. Fokuser på komplekse karbohydrater med lavt glykemisk indeks som fullkorn, belgfrukter og grønnsaker. Unngå raffinert sukker og bearbeidede matvarer som forårsaker raske blodsukkerøkninger.
Jevnlig måltidsrytme er viktig for å opprettholde stabile blodsukkerverdier. Spis 3 hovedmåltider og 2-3 mellommåltider fordelt utover dagen. Kostholdsveiledere og kalkulatorer for karbohydrater kan være verdifulle verktøy i hverdagen.
Regelmessig fysisk aktivitet forbedrer insulinsensitiviteten og hjelper med å kontrollere blodsukkeret. Anbefalingen er minst 150 minutter moderat intensitet trening per uke, fordelt på flere dager. Dette kan inkludere rask gange, sykling, svømming eller styrketrening.
Smarte snackvalg kan hjelpe med å opprettholde stabile blodsukkerverdier mellom måltider. Velg proteinholdige snacks som nøtter, greske yoghurt eller hardkokte egg kombinert med fiber fra grønnsaker eller frukt. Sukkerfrie alternativer til søte drikker og godteri kan tilfredsstille suget uten å påvirke blodsukkeret negativt.
Personer med diabetes kan ha økt behov for visse næringsstoffer. Vitamin D støtter immunforsvaret og kan påvirke insulinsensitiviteten positivt. Magnesium er viktig for glukosemetabolismen, mens krom kan bidra til bedre blodsukkerregulering. Omega-3 fettsyrer kan redusere inflammasjon og beskytte mot hjerte-karsykdom. Konsulter alltid lege eller farmasøyt før du starter nye kosttilskudd.
Et diabetespass er et viktig dokument som inneholder oversikt over dine verdier, medisiner og behandlingsplan. Dette bør alltid følges med til legekonsultasjoner og være tilgjengelig ved akutte situasjoner. Oppdatert informasjonsmateriell om nye behandlingsmetoder, kostholdsråd og livsstilstips kan være verdifulle ressurser for å holde seg oppdatert på beste praksis innen diabetesbehandling.
Diabetesforbundet Norge tilbyr verdifull støtte gjennom lokale foreninger, kurs og informasjonsmateriale. Mange helsestasjoner og sykehus arrangerer diabetesskoler hvor du kan lære mer om sykdommen og møte andre i lignende situasjon. Online-forum og apper kan gi daglig støtte og motivasjon. NAV kan gi informasjon om rettigheter og støtteordninger for personer med diabetes, inkludert refusjon av medisinsk utstyr og medisiner.
