Alzheimer's sykdom er en progressiv nevrodegenerativ tilstand som primært påvirker hukommelse, tenkning og atferd. Sykdommen oppstår når unormale proteinansamlinger, kalt amyloide plakk og tau-fibre, bygger seg opp i hjernen og ødelegger nerveceller. Dette fører til gradvis tap av hjernefunksjon, spesielt i områder som kontrollerer hukommelse, læring og beslutningstaking. Alzheimer's er den vanligste formen for demens og påvirker millioner av mennesker verden over, inkludert tusenvis av nordmenn.
Parkinson's sykdom er en kronisk nevrologisk lidelse som hovedsakelig påvirker bevegelse og motoriske funksjoner. Tilstanden oppstår når dopaminproduserende nerveceller i hjernen gradvis dør eller blir skadet. Dopamin er en viktig nevrotransmitter som regulerer bevegelse, balanse og koordinasjon. Når dopaminnivået synker, opplever pasienter karakteristiske symptomer som tremor, muskelstivhet og langsomme bevegelser. Sykdommen påvirker også det autonome nervesystemet og kan føre til ikke-motoriske symptomer.
Både Alzheimer's og Parkinson's er progressive nevrodegenerative sykdommer, men de påvirker forskjellige deler av hjernen. Alzheimer's rammer primært kognitive funksjoner som hukommelse og tenkning, mens Parkinson's hovedsakelig påvirker motoriske funksjoner. Begge tilstander kan imidlertid føre til demens i senere stadier. Felles trekk inkluderer gradvis symptonutvikling, manglende helbredende behandling, og behovet for omfattende pleie og støtte fra familie og helsevesen.
I Norge anslås det at rundt 80.000 personer lever med demens, hvorav majoriteten har Alzheimer's sykdom. Omtrent 8.000-10.000 nordmenn har Parkinson's sykdom. Begge tilstander rammer oftere eldre personer, med økende risiko etter 65 år. Aldring av befolkningen betyr at antallet berørte personer forventes å øke betydelig i årene fremover. Kvinner har noe høyere risiko for Alzheimer's, mens Parkinson's rammer menn og kvinner omtrent likt.
De første tegnene på Alzheimer's sykdom kan være subtile og utvikler seg gradvis over tid. Hukommelsestap, spesielt korttidshukommelse, er ofte det mest iøynefallende symptomet. Pasienter kan glemme nylige samtaler, hendelser eller viktige datoer. Andre tidlige tegn inkluderer:
Parkinson's sykdom kjennetegnes av fire hovedsymptomer som utvikler seg gradvis. Tremor, ofte beskrevet som "hviletremor", starter vanligvis i en hånd eller finger og er mest merkbar når kroppen er i hvile. Muskelstivhet eller rigiditet gjør bevegelser stive og smertefulle. Bradykinesi refererer til langsomme bevegelser og redusert evne til å initiere bevegelse. Postural ustabilitet fører til balanseproblemer og økt fallrisiko. Disse motoriske symptomene påvirker daglige aktiviteter som gange, skriving og ansiktsuttrykk betydelig.
I Norge følger helsevesenet internasjonale retningslinjer for diagnostisering av disse tilstandene. For Alzheimer's brukes kognitive tester som Mini Mental State Examination (MMSE), blodprøver, og bildediagnostikk som MR eller CT. Spinalpunktur kan utføres for å måle biomarkører. Parkinson's diagnostiseres primært gjennom klinisk undersøkelse og observasjon av symptomer. DaTscan, en spesialisert hjernescan, kan brukes i tvilstilfeller. Begge tilstander krever grundig utredning av spesialister innen nevrologi eller geriatri for sikker diagnose.
Donepezil er en acetylkolinesterasehemmer som brukes til behandling av mild til moderat Alzheimer's sykdom. Medikamentet øker nivået av acetylkolin i hjernen, som kan bidra til å forbedre kognitive funksjoner og hukommelse. Vanlig startdose er 5 mg daglig, som kan økes til 10 mg etter 4-6 uker ved behov. Donepezil tas helst om kvelden på grunn av mulige bivirkninger som kvalme og søvnforstyrrelser. Medikamentet er tilgjengelig på resept i Norge og dekkes av folketrygden ved godkjent diagnose.
Rivastigmin brukes både ved Alzheimer's sykdom og Parkinson's demens, og er tilgjengelig som kapsler eller transdermal plaster. Medikamentet hemmer acetylkolinesterase og butyrylkolinesterase i hjernen. Vanlige bivirkninger inkluderer kvalme, oppkast, appetittløshet og vekttap, særlig ved oppstart. Plasteret kan gi mindre gastrointestinale bivirkninger sammenlignet med kapsler. Dosen må titreres sakte for å minimere bivirkninger, og regelmessig oppfølging av kroppsvekt og ernæringsstatus er viktig under behandlingen.
Galantamin er en reversibel acetylkolinesterasehemmer med moderat effekt på kognitive symptomer ved mild til moderat Alzheimer's. Medikamentet har også allosterisk modulering av nikotinreseptorer. Kontraindikasjoner inkluderer alvorlig lver- eller nyresvikt, og forsiktighet bør utvises ved hjerterytmeforstyrrelser. Galantamin kan forlenge QT-tiden og bør brukes med varsomhet hos pasienter med kardiovaskulære problemer. Startdosen er 8 mg daglig, med gradvis økning basert på toleranse og klinisk respons.
Memantin er en NMDA-reseptorantagonist som primært brukes ved moderat til alvorlig Alzheimer's sykdom. Medikamentet beskytter mot glutamat-indusert nevrotoksisitet og kan brukes alene eller i kombinasjon med acetylkolinesterasehemmere. Memantin har generelt færre bivirkninger enn andre Alzheimer-medisiner, men kan forårsake svimmelhet og hodepine. Dosen starter på 5 mg daglig og økes gradvis til vedlikeholdsdose på 20 mg daglig. Medikamentet kan bidra til å forsinke funksjonsforverring i sene stadier av sykdommen.
Levodopa kombinert med carbidopa er gullstandarden for Parkinson's behandling i Norge. Levodopa omdannes til dopamin i hjernen, mens carbidopa forhindrer omdanning utenfor hjernen og reduserer bivirkninger. Behandlingen starter vanligvis med 100/25 mg tre ganger daglig, og dosen justeres individuelt basert på symptomkontroll og bivirkninger. Medikamentet bør tas 30-60 minutter før måltid for optimal absorpsjon. Etter flere års bruk kan pasienter oppleve motoriske fluktuasjoner og dyskinesier, som krever dosejusteringer og eventuelt tilleggsbehandling med andre medikamenter.
Dopaminagonister stimulerer dopaminreseptorer direkte og brukes både som monoterapi ved tidlig Parkinson's og som tilleggsbehandling til levodopa. Disse medikamentene kan utsette behovet for levodopa og redusere risikoen for motoriske komplikasjoner. Dopaminagonister er særlig aktuelle for yngre pasienter under 65 år. Viktige bivirkninger inkluderer impulskontrollforstyrrelser, søvnanfall og hallusinasjoner. Følgende situasjoner favoriserer bruk av dopaminagonister:
MAO-B hemmere blokkerer enzymet som bryter ned dopamin i hjernen, og brukes primært i tidlige stadier av Parkinson's sykdom. Selegilin og rasagilin kan brukes som monoterapi ved mild sykdom eller som tilleggsbehandling til levodopa. Disse medikamentene har potensielt nevrobeskyttende egenskaper og kan forsinke sykdomsprogresjon. MAO-B hemmere har relativt få bivirkninger, men kan forstyrre søvn hvis tatt sent på dagen. Rasagilin tas én gang daglig, mens selegilin tas to ganger daglig. Begge medikamenter kan forlenge effekten av levodopa.
Kognitiv trening er en viktig del av behandlingen for personer med Alzheimer's sykdom. Regelmessig mental stimulering kan bidra til å opprettholde hjernefunksjon og forsinke sykdomsprogresjonen. Aktiviteter som kryssord, sudoku, lesing og hukommelsesspill kan være svært nyttige. Mange apotek tilbyr spesielle kosttilskudd som støtter hjernehelsen, inkludert omega-3 fettsyrer og vitamin B-kompleks.
For personer med Parkinson's sykdom er regelmessig fysisk aktivitet essensielt for å opprettholde mobilitet og balanse. Fysioterapi kan hjelpe med å forbedre gangfunksjon, redusere stivhet og forebygge fall. Spesielle treningsprogrammer som fokuserer på store bevegelser, rytmisk trening og balanceøvelser har vist seg særlig effektive. Mange nevrologiske sentre i Norge tilbyr tilpassede treningsprogrammer for Parkinson's pasienter.
Et sunt og balansert kosthold spiller en viktig rolle i behandlingen av både Alzheimer's og Parkinson's. Middelhavsdietten, rik på fisk, grønnsaker og sunt fett, anbefales ofte. Kosttilskudd som kan være relevante inkluderer:
Sosial støtte fra familie og venner er avgjørende for livskvaliteten til personer med Alzheimer's eller Parkinson's. Et sterkt sosialt nettverk kan bidra til å redusere isolasjon, opprettholde kognitiv funksjon og gi praktisk hjelp i hverdagen. Pårørende bør også få nødvendig støtte og avlastning for å kunne gi optimal omsorg over tid.
Norske apotek spiller en sentral rolle i medikamentbehandlingen av Alzheimer's og Parkinson's. Alle reseptpliktige medisiner må ordineres av lege, men apotekene kan gi verdifull rådgivning om legemiddelbruk, bivirkninger og interaksjoner. Mange apotek tilbyr også hjemlevering av medisiner, noe som kan være svært praktisk for pasienter med redusert mobilitet. Multidosepakning kan være aktuelt for å sikre riktig medisinering.
Norge har flere nevrologiske sentre som spesialiserer seg på behandling av Alzheimer's og Parkinson's sykdom. Henvisning til nevrolog skjer vanligvis via fastlege. De største sentrene finner man ved universitetssykehusene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Disse sentrene tilbyr avansert diagnostikk, behandling og oppfølging, samt deltakelse i forskningsprosjekter og kliniske studier.
Nasjonalforeningen for folkehelsen driver Alzheimer-arbeid og tilbyr informasjon, støtte og aktiviteter for pasienter og pårørende. Norges Parkinsonforbund er en landsdekkende organisasjon som arbeider for personer med Parkinson's sykdom. Begge organisasjonene har lokallag over hele landet og arrangerer støttegrupper, kurs og sosiale aktiviteter. De er også viktige kilder til oppdatert informasjon om sykdommene og nye behandlingsmuligheter.
Personer med Alzheimer's eller Parkinson's kan ha rett på ulike former for økonomisk støtte fra NAV. Dette kan inkludere uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, eller hjelpestønad avhengig av funksjonsnivå og behov. Mange har også rett på praktisk bistand og avlastning gjennom kommunens hjemmetjeneste. Det anbefales å ta kontakt med NAV tidlig i sykdomsforløpet for å få informasjon om hvilke rettigheter som gjelder.
